data.norge.no

Departementet har gitt Lanestedt Consulting i oppdrag å kartlegge omfang av og innhold i løsninger for stedsbasert innrapportering til det offentlige om feil, mangler og annet. Det skal legges fram en rapport før sommeren. Rapporten skal gi en oversikt over utbredelsen av denne type tjenester, innen hvilke tjenesteområder de benyttes, hvordan de er integrert mot virksomhetenes IT-systemer, hva slags teknologi som er brukt, mulighetene for gjenbruk etc.

Arbeidet med å kartlegge eksisterende og planlagte tjenester i kommuner og statsetater begynner for alvor over påske, men jeg tar gjerne imot tips fortløpende fra de som vet om noen aktuelle tjenester. Underveis vil kartleggingen også kunne avdekke ulike problemstillinger og fenomener som vil bli synliggjort eller drøftet her på bloggen.

Dersom du vet at din kommune – eller en annen virksomhet du kjenner til – har en feilmeldingstjeneste eller annen løsning for å melde inn hendelser eller fenomener med opplysning om posisjon (med eller uten kartløsning), kommenter her på bloggen eller helst send en epost om saken til Gjermund Lanestedt (gjermund@lanestedt.no) som vil forestå kartleggingen.

En ny, standardisert, norsk lisens for offentlige data (NLOD) er nå sendt på høring. Det er satt opp en høringsliste dokumentene har blitt sendt til, men det er en offentlig høring og alle som har innspill eller kommentarer om lisensen er velkommen til å sende disse til departementet.

Kommentarer og innspill kan sendes per post, på epost (postmottak@fad.dep.no, husk saksnummer 10/3074), eller som en kommentar til bloggposten om den nye norske lisensen for offentlige data.

[This blog post was posted as a guest post at the Open Knowledge Foundation Blog on April 12]

The Norwegian Ministry of Government Administration and Reform have just sent a draft version of a new Norwegian Licence for Open Data (NLOD) on a formal hearing here in Norway (the hearing documents (in Norwegian), and a blog post about the licence and the hearing (also in Norwegian)). After the hearing, we intend to recommend all government agencies in Norway to use this licence when they publish data.

Government agencies publishing data are not always very good at specifying the terms under which the information can be reused. In Norway, at least, the introduction of a new sui generis licence for each new data set has become a predictable exercise. This is confusing to the reuser, adding an uneccessary layer of uncertainty, and, in some cases, even impeding legitimate reuse.

The Ministry has therefore decided to establish one common licence. This will reduce the number of open data licences in Norway (one licence to rule them all). The licence is a rather straightforward attribution licence under Norwegian law. Its main purpose is to enable reuse in Norway, but to make sure data under NLOD can be combined with other data as well as reused internationally, the licence states clearly that it is compatible with Open Government Licence (v1.0), Creative Commons Attribution Licence (generic v1.0, v2.0, v2.5 and unported v3.0), and Open Data Commons Attribution Licence (v 1.0).

The most important details in the licence are the following:

• Personal data is not covered by the licence. This is the same as in Open Government Licence.
• The reuser cannot distort the information or use the information to mislead. The NLOD definition of this seems to be less restrictive than the definition used in Open Government Licence.
• NLOD specifies that the licencor can provide more information on the quality or delivery of data, but that this kind of information is outside the scope of the licence. NLOD only covers the rights to use the information.
• Information licenced under NLOD will also be licenced under future versions of the licence, provided that the licensor has not explicitly licenced information under v1.0. This gives the Norwegian Government more sway over public sector information, and reduces the chances of data ending up as a kind of orphan works in the future.

What do you think?

[For comments, please go to the guest post at the Open Knowledge Foundation Blog]

Stedsbasert innrapportering er en samlebetegnelse for systemer eller tjenester som gir brukeren anledning å melde fra til det offentlige om feil, mangler eller annen type informasjon, med en eller annen form for stedsangivelse, og med eventuelle systemer for behandling og oppfølging av disse meldingene. FAD inviterer med dette til å levere tilbud på en kartlegging av stedsbasert innrapportering til det offentlige.

Bakgrunn

I takt med den teknologiske utviklingen, herunder tilgang til offentlige data og utviklingen av stedsbaserte og mobile tjenester, har stedsbasert innrapportering til det offentlige vokst frem som et mulig nytt område og tjenestetilbud. Internasjonalt har tjenester som FixMyStreet (UK) fått stor oppmerksomhet, også med utviklingen av den norske versjonen ”fiksgatami” i regi av Friprog-senteret og NUUG [NUUG skrevet inn etter kommentar, red.anm.]. I Norge har det utviklet seg flere tjenester eller prosjekter av denne type, noen på utredningsstadiet og noen i praktisk bruk (implementert), for eksempel i Tromsø, Oslo, Porsgrunn og Bergen, for å nevne noen. Vi viser for øvrig til initiativ som Nettskap 2.0 som relevant bakkteppe for oppdraget med prosjekter som for eksempel ”Borgerkanalen”, se blant annet www.regjeringen.no/nettskap, samt arbeidet med viderebruk av offentlig data via data.norge.no.

Utgangspunktet for dette oppdraget er behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvor utbredt denne type tjenester er, hvilket omfang de har, samt grad av forankring, interaktivitet og brukerinvolvering. Vi ønsker også oversikt over hvordan slike henvendelser blir håndtert i kommuner og etater i dag, også gitt den raske teknologiutviklingen på feltet. Vi har altså behov for et oversiktsbilde.

Oppdraget

Rent konkret ønsker vi en egnet oversikt over tjenester som finnes i dag, hvilke tjenestetyper som omfattes, hvordan disse er utviklet (eventuelt tenkt utviklet hvis på pilotstadiet), både organisatorisk og teknisk/teknologisk. Vi ønsker også en beskrivelse eller kategorisering over hvordan henvendelsene håndteres hos de som eier systemene, herunder grad av samhandling/integrering med øvrige relevante fagsystemer. Vi er også interessert i å få et bilde av i hvilken grad løsningene utvikles og eies i fellesskap versus i den enkelte kommune. I hvilken grad blir det laget nasjonale løsninger (og hvem eier disse).

Det vil også være ønskelig med anbefalinger om eventuelle grep eller tiltak for å bidra til videre utvikling innenfor dette feltet, også ut fra et brukerperspektiv.

Kostnad og avgrensning

Kartleggingen har en øvre kostnadsramme på 100 000,- eks. mva og tenkes gjennomført før sommeren 2011.

Valg av tilbyder vil basere seg på beskrivelse av hvordan oppdraget tenkes gjennomført, forståelse av temaet som sådan (stedbasert innrapportering), design, metode, informasjonsinnhentning og rapport. Vi ber også at det fremgår hvem som skal utføre oppdraget, samt at det legges ved referanser fra relevante prosjekt.

Frist for innsending av tilbud er mandag 4. april klokken 14, på e-post postmottak@fad.dep.no, samt kopi als@fad.dep.no og sld@fad.dep.no.

Inviterte

Denne invitasjonen er sendt til Bekk, Shortcut, Steria, Bengler AS, Vestlandsforskning, Institutt for informasjons- og medievitenskap (UiB), men vi er også åpne for tilbud fra andre interesserte og relevante miljø.

Fornyingsdepartementet har jobbet en stund med et forsøk på å standardisere vilkår for viderebruk av offentlige data i Norge. Til nå har situasjonen vært litt uoversiktlig, av to grunner. Den første grunnen er at mange har tilgjengeliggjort data uten å presentere klare vilkår for bruk. Da blir det vanskelig å viderebruke informasjonen, fordi potensielle viderebrukere må bruke tid på å finne ut av vilkårene før de kan begynne å lage noe. Den andre grunnen er at de fleste av de som har presisert vilkår for bruk har gjort det ved å skrive noe nytt, heller enn å bruke en allerede etablert lisens. Da blir det vanskelig å holde orden på hvilke data som kan brukes under hvilke vilkår, og hvordan de ulike setningene egentlig skal tolkes. Med den nye, norske lisensen for offentlige data (NLOD) håper vi det skal bli lettere både å tilgjengeliggjøre og viderebruke offentlige data.

Her må jeg forresten få skyte inn at det selvsagt ikke er nødvendig å sette vilkår for bruk. I en rekke tilfeller vil det faktisk være slik at dataeier ikke “eier” informasjonen i det hele tatt, og derfor ikke har noe lovmessig grunnlag for å bestemme under hvilke vilkår informasjonen viderebrukes. Selv om det ikke finnes noen vilkår for bruk er det imidlertid viktig at dataeier (altså etaten som har dataene) presiserer dette, slik at de som ønsker å viderebruke informasjonen vet at informasjonen kan brukes fritt. Det er altså først og fremst for informasjon som er opphavsrettslig beskyttet at denne lisensen er nyttig, men det er viktig å presisere at det vil være frivillig å ta lisensen i bruk. Den enkelte dataeier kan bestemme hvorvidt ens egne data skal tilgjengeliggjøres under denne lisensen.

I arbeidet med denne lisensen har vi lagt vekt på at den skal være enkel å forstå. Det finnes allerede flere lisenser som kan benyttes for offentlige data, slik som Open Government Licence, Creative Commons, og Open Data Commons. Med denne nye, norske lisensen får vi en lisens som er kompatibel med alle disse lisensene. Det betyr at alle datasett som er lisensiert med disse lisensene kan kombineres og brukes om hverandre. I tillegg er lisensen tilpasset norsk rett, og gjennom en bred høringsprosess kan vi sikre høy kvalitet på lisensen.

Vi tror det er hensiktsmessig å ha en egen norsk lisens for offentlige data, selv om den altså er svært lik noen av de andre åpne lisensene. Med en egen lisens har vi blant annet mulighet til å lage nye versjoner av lisensen og dermed endre bruksvilkårene for eldre data, slik at vi kan unngå noen av de situasjonene med såkalte “foreldreløse” data der man ikke lenger vet hvem som er rettighetshaver, eller hvordan de skal kontaktes.

Selv om vi foreslo å lage en hel “klausulbuffet” ut av lisensen da vi tenkte høyt om dette temaet her på data.norge.no i august , har vi i stedet valgt å lage en helt enkel lisens uten valgmuligheter. Vi tror dette kommer til å gjøre det lettere å forstå og å ta i bruk lisensen.

Noe av grunnen til at dette i det hele tatt går an, altså at det er mulig å skrive en lisens som kan benyttes til alle offentlige datasett, er at vi har tatt ut tilgangsvilkår og leveransevilkår. Lisensen regulerer utelukkende bruken av data du allerede har fått tilgang til. Grunnen til det er at vi trenger flere erfaringer knyttet til leveranse av data før vi kan standardisere dette. Tema som mellomlagring, oppdateringer, forpliktelser og versjonering bør bli presisert av dataeier ved tilgjengeliggjøring av data, men er altså ikke en del av denne lisensen.

Lisensen slik den foreligger i dag er et utkast. Utkastet skal sendes på høring i løpet av de nærmeste dagene (alle innspill som blir postet som kommentarer på denne bloggposten blir selvfølgelig også tatt med i det videre arbeidet). Versjonen vi har publisert her på data.norge.no er derfor en unummerert “høringsversjon”. Fra departementets side er lisensen således ikke ferdig, og vi vil vente til etter høringsrunden med eventuelt å anbefale bruk av lisensen.

Lenker:

• Lenke til høringsversjonen av lisensteksten
• Lenke til annotert versjon av lisensen

I desember startet arbeidet med en veileder for viderebruk av offentlige data. Veilederen skal være innbydende og lesevennlig, og forklare hva viderebruk av offentlige data handler om, hvorfor det er bra å tilgjengeliggjøre data i maskinlesbare formater, og hvordan man kan gjøre det på en god måte. Målgruppen er først og fremst ansatte i offentlig sektor, men vi håper og tror veilederen også kan være nyttig for gründere, utviklere, journalister og andre interesserte. Den skal være mellom 20 og 30 sider lang, og skal trykkes på papir — i tillegg til å bli tilgjengeliggjort på nettet — slik at den kan leses av alle.

Et førsteutkast er nå sendt til en referansegruppe bestående blant annet av Datatilsynet, Mattilsynet, NAV, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Shortcut og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Det samme førsteutkastet er også lagt ut som en wiki på Wikibøker, den norske utgaven av Wikibooks:

http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder

Ta gjerne en titt på utkastet. Endringsforslag kan skrives rett inn i wikien. Gruppen som skriver veilederen kommer til å fortsette mye av arbeidet gjennom denne wikien.

Gruppen som har fått i oppdrag å skrive Fornyingsdepartementets veileder for viderebruk av offentlige data, har i dag sin første skriveworkshop. Etterhvert som skriveprosessen går fremover vil vil åpne dokumentet. Men du kan allerede nå komme med innspill!

Fornyingsdepartementet har utpekt Anne Aaby, Anders Waage Nilsen, Anders Brenna og Pia Virmalainen Jøsendal til å skrive veilederen. Målet vårt er en veileder som gir både inspirasjon og kunnskap om åpne data, og konkrete tips til hvordan offentlige etater kan etablere en praksis rundt tilgjengeliggjøring av åpne, maskinlesbare data.

Det er selvsagt mange diskusjoner rundt både sjangervalg, disposisjon og innholdet i veilederen. Noen foreløpige konklusjoner:

• Veilederen vil deles i to, med en del for ikke-teknikere og en del for teknikere. Målet er at veilederen skal kunne leses og forstås av politikere og administrativt ansatte som ikke er fortrolig med det tekniske vokabularet som ellers står i fare for gjøre dokumentet utilgjengelig.

• Veilederen skal hente inspirasjon fra internasjonale publikasjoner, eksempelvis Open Data Manual, men tilpasses norske forhold og Fornyingsdepartementets policy på området.

• Vi vil i manualen bruke «five star»-prinsippet til Tim Berners-Lee som en tankemodell å hente inspirasjon fra. I praksis: Det er bedre å tilgjengelliggjøre dårlig strukturerte data enn å ikke tilgjengeliggjøre data i det hele tatt. Strukturering av data er noe man blir flinkere til etterhvert, og det langsiktig målet er Linked Open Data.

• Dataåpenhet bør implementeres som en langsiktig prosess, og ikke et kortsiktig prosjekt. Det vil også si at en satsning dataåpenhet må speiles i organisasjonsstrukturen og i etatenes budsjetter.

• Veilederen skal inneholde en del inspirerende, konkrete eksempler på bruk av åpne data, både i regi av tredjepart – men også eksempler på hvordan data fra ulike etater kan kombineres og effektivisere offentlig sektor.

Har du gode råd, lenker eller tips til eksempler vi bør ta med i veilederen, setter vi pris på innspill i kommentarfeltet!

Vi har valgt å utsette fristen for levering av tilbud til oppdrag #3 – Oppdrag om å være med å skrive en veiledning om tilgjengeliggjøring av offentlige data  med én uke. Den nye fristen er mandag 29. november klokka 12.00.

I den sammenheng vil vi også utdype hva vi mener med «firedelt konkurranse». Vi ønsker å hyre inn inntil fire personer til å delta i en gruppe som sammen skal skrive en veileder. Det betyr at tilbudene som sendes inn til oss skal skrives av enkeltpersoner (disse «tilbudene» er i praksis en form for jobbsøknader), og at det er vi som setter sammen gruppa med de fire beste deltakerne. Hver av disse fire får utbetalt et honorar på 24 000 kroner.

In an executive decision announced today the Norwegian Ministry of Government Administrasjon, Reform, and Church Affairs has instructed all national government agencies to publish data in machine readable formats. This applies to data (1) that is valuable to the society, (2) that can be reused, (3) that is not confidential or bound by other regulations prohibiting release, and (4) that is presumed to be inexpensive to publish.

This decision is a small step, but it is an important step all the same. Reuse of public sector information has been on many governments’ agenda for a long time, but technological innovation and especially the “appconomy” we have seen emerging the last few years has sparked a renewed interest in the subject. What we need more than anything at the moment are more examples, more experiences and a better understanding of how this whole new world of publishing government data to “the internet of things” actually works.

By publishing, in machine readable formats, all the data it is inexpensive to publish, the ministry hopes and believes that enough data will be published in 2011 to get those examples and gain those experiences we need to be able to decide in which formats, with what licenses — and at what price — all the rest of the data should be published.

Fornyingsdepartementet har vedtatt at tilgjengeliggjøring av offentlige data i maskinlesbare formater skal være én av fem fellesføringer for 2011 (Se lenger ned i bloggposten for mer informasjon om hva en fellesføring er). Dette betyr at alle statlige etater og direktorater fra 1. januar 2011 må tilgjengeliggjøre egnede rådata i maskinlesbare formater. At dataene er egnede betyr i denne sammenheng at de har samfunnsmessig verdi, kan viderebrukes, ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne.

Denne fellesføringen omfatter altså ikke på langt nær alle data det offentlige har, men det er likevel snakk om temmelig mye data. Det er et solid første skritt. Vi trenger å prøve oss litt frem for å få erfaringer, øke bevisstheten om den verdien slike data kan ha, og lære mer om hvordan offentlige data bør gjøres tilgjengelige og hva de kan brukes til. Denne fellesføringen sikrer at vi kommer godt igang og får mye nye erfaringer.

Selve fellesføringsteksten slik den er formulert i rundskriv P 5/2010:

Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad).

Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med Referansekatalogen og FADs føringer på nettstedet data.norge.no. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Dette bør ses i sammenheng med registrering av datasett på nettstedet data.norge.no.

Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester.

Det skal fremkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten.

Mer om fellesføringer og tildelingsbrev

Rutinene rundt fellesføringer ble revidert i 2009, og er i rundskriv P/2009 definert på følgende måte:

Ei fellesføring er eit pålegg til alle departement og etatar om ein aktivitet på eit særskilt område. Ei fellesføring skal vere like viktig å gjennomføre for verksemdene som eit pålegg frå ein statsråd til ei underliggjande verksemd. (regjeringen.no)

Fellesføringene blir sendt til etater og direktorater gjennom tildelingsbrev. Hvert år sender departementene tildelingsbrev til virksomhetene de har ansvaret for. I tildelingsbrevene fastsettes bl.a. resultatmål for virksomheten, utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Fellesføringen om tilgjengeliggjøring av offentlige data kommer altså til å bli skrevet inn i alle tildelingsbrevene for 2011.